Barna og ungdommene som nå får hjelp fra Nida´a al-hayat har forskjellig bakgunn, og forskjellige behov som vi prøver å imøtekomme. Dette er historien til Rami, om hvordan han havnet på gata.
Rami er 14 år gammel, og kommer fra et hjem preget av sosial uro og vold. Rami, søskenene og moren deres ble ikke godt behandlet av faren sin. Rami forteller at faren pleide å låse dem inne i huset når han dro på jobb, og når han kom hjem igjen ble de ofte slått og dårlig behandlet. Familiehjemmeet var derfor preget av usikkerhet, mistenksomhet, og frykt for å bli utsatt for farens vold.
Da Rami var rundt 8 år hadde han fått nok, og rømte hjemmefra. Han hadde ingen steder å rømme til, ingen onkler eller nære slektninger, og ingen han kjente som kunne hjelpe ham. Han gikk til ”ingensteder”, men han var på vei vekk fra der han ikke ville være. I ettermiddagsheten ble han tørst, og snek seg inn i en restaurant for å stjele til seg vann og litt mat. En av servitørene så ham, og tok ham straks med til politistasjonen. På politistasjonen ble han spurt ut av politiet, men Rami nektet for å ha noen familie, og insisterte på at han hadde kommet til restauranten for å jobbe, ikke for å stjele. Dagen etter ble han løslatt sammen med en gruppe barn og unge som levde på gata. De var i samme situasjon som Rami. Rami visste at de sov på gata, at de spiste fra det andre kastet av mat, at de drakk alkohol og ruste seg. Han ville ikke være med dem etter alt han visste om dem, men han ville heller ikke tilbake til et voldsfylt hjem. Så han ble med gjengen med hjemløse barn og unge, og har levd som dem de siste årene.
I dag er Rami et av Nida´a al-hayats faste barn, og han har registrert seg til å starte på yrkesopplæring som mekaniker. Rami har fått muligheten til en ny start, og han viser stort potensiale. Han har endelig fått den sjansen han fortjener.
Skrevet av Mahmoud Sharif Oversatt av Taha Hussein Ahmed
*Rami´s navn er endret for å ivareta hans personvern og anonymitet