Like etter at vi åpnet senteret her i Kassala, var Jamal på 12 år en av guttene som kom til oss. Han jobbet på markedet med å selge poser til folk som handler. Etter å ha snakket litt med ham fant vi ut at han sov ute, og ikke hadde noen familie i Kassala. Sammen med noen av de andre guttene sov han på en byggeplass om natta, og jobbet om dagen. Snart var nesten alle disse guttene kommet til oss for å slappe av, leke og få mat. Snart kom det frem at det på ingen måte var trygt for dem å sove på denne byggeplassen, og Jamal ønsket absolutt ikke å gå tilbake dit når senteret stengte den dagen. Siden vi foreløpig ikke har noe sted hvor barna kan sove trygt, ble vi nødt til å kjøre ham til politiets barne- og familieenhet, hvor han fikk sove på celle med andre barn.
Neste morgen hentet vi ham fra politiet og tok ham med på senteret. Vi satt oss ned og snakket med ham lenge. Han hadde rømt fra en internatskole fordi de behandlet ham dårlig, og ville mest av alt komme tilbake til familien sin i Darfur som han hadde mistet kontakten med. Nå begynte letingen.
Vi ringte internatskolen og fikk nummeret til faren, men dette virket ikke lenger. Vi fikk mer informasjon fra Jamal om akkurat hvor huset lå, og politiet prøvde å lete det opp gjennom sine regionale kontorer. Imens kjørte vi hver dag Jamal fram og tilbake fra politiet for at han skulle sove litt tryggere.
Gjennombruddet kom da vi kontaktet Røde halvmåne, som har egne frivillige som jobber med familiegjenforening. Vi ga dem informasjonen vi hadde og de sendte ut en frivillig på leting etter huset. Når han endelig fant fram til huset fikk Jamal snakke med faren sin, og det var rørende å se hvor utrolig glad og letta gutten var for endelig igjen å ha fått kontakt med familien sin.
I går kom fetteren hans til Kassala for å hente ham hjem. Vi så dem trygt avgårde på bussturen hjemover. Nå kan Jamal endelig sove trygt igjen. Nå er han hjemme.
*Navnet er byttet av hensyn til guttens identitet.
